"Selvfølgelig skal det være en hånd på et håndkle!" uttrykte Alf Levin da han var med klassen på studiebesøk i Klässbols Linneväveri da han var elleve år og gikk i femte klasse.

Alf var med klassen på studiebesøk i Klässbols Linneväveri da han var elleve år og gikk i femte klasse. Da de kom hjem til Liljenäs skole, fortsatte frøken Kerstin Walan: "Hvem bestemmer hva slags mønster det blir?" Og hele klassen måtte sette seg ned og tegne hvordan de trodde et håndkle ville se ut. Klart det må være en hånd, tenkte Alf. Han tegnet med egen hånd på et lite rutete ark i hybelblokken. Skrev «Tittel: Handuken» øverst og leverte den inn til frøkenen. Så tenkte han ikke mer på det før en uke senere da telefonen ringte hjemme hos Alf. Mor svarte og da hun sa det var fra linfabrikken.
På den andre siden av telefonen ble det sagt at linveveindustrien tidlig hadde likt mønsteret, men at det av ulike årsaker hadde ligget i dvale i en årrekke. Men Urban Johansson har endelig tatt tak i hånden igjen, tegnet den om så den passer til et lite håndkle og begynt å veve den.

Alf Levin, i en alder av 14, skjønte nok ikke hvor stort dette ville bli fordi han kan måle seg med kjente navn som Astrid Sampe som laget håndkleet «Kökstrivsel» og Ingrid Dessau som laget Nobelduken. Nesten hver dag får vi forespørsler fra trente designere som vil at vi skal veve mønstrene deres, men nesten alle får avslag, sier Urban Johansson. Men Alf Levin trengte ikke engang å spørre.