LIN – EN AV MENNESKETS EVIGE LOVVERK
Fra steinalderverktøy til moderne luksusstoffer: Linens reise gjennom historien
Allerede i steinalderen kunne folk i Europa tilberede lin, selv om det meste ser ut til å ha blitt brukt til nyttige ting som tau, fiskegarn og lignende. Klær var ikke så utviklet på den tiden. Knapt noen hadde tenkt på duken, for ikke å snakke om servietten. I det gamle Egypt begynte folk å kle seg i vakre og kule linklær. Lin var det eneste materialet som var tillatt i prestekappene, og mumiene ble pakket inn i fine linbind, hvorav mange fortsatt er bevart. Fra Egypt spredte kunnskapen seg over Babylon, som i gammel tid var sentrum for «linindustrien», via Hellas til Romerriket og videre oppover i Europa. I Romerriket var det under antikken store linspinnerier i bl.a. Ravenna og Vienne som var under tett kontroll av «procuratores linificiorum», noe som sier noe om hvor viktig materialet er. I Sverige har vi kunnet tilberede lin i alle fall siden bronsealderen.
Lenge inn på 1500-tallet ble snøret trukket på en øyenstikker, et hendig verktøy, som du fortsatt kan se orientalske kvinner mestre med virtuositet. Rundt 1530 kom spinnehjulet og satte ytterligere fart i produksjonen av lin. Linhåndtering var lenge et håndverk. Da maskinene kom på slutten av 1700-tallet, kom også linens verste konkurrent – bomull. Det kom bedre maskiner, som også egnet seg for linindustrien. I 1805 konstruerte Joseph Marie Jacquard sin epokegjørende maskin for mønsterveving, som blant annet ga den gamle, fine damaskvevingen nye muligheter.
Linjen har fått hard konkurranse fra enklere og billigere materialer og mer enn en gang har man trodd at den skulle forsvinne helt. Linens kvalitet og estetiske verdi har endelig overvunnet alle "nyheter", inkludert de siste årenes syntetiske fibre. Nå ser det ut til at lin er på vei inn i en ny storhetstid – i en verden på vei tilbake mot kvalitetstenkning og vakre ting. Lin er et materiale uten sidestykke - i dyktige profesjonelle hender.
Om linprodukter
Den lange fiberen i lin egner seg godt til veving og bruken kan spores ni tusen år tilbake. På 1700-tallet var det flere kjente svenske damaskveverier og de blåblomstrende linåkrene var betagende vakre på landsbygda. Etter hvert tok bomull over som den vanligste tekstilfiberen og det arbeidskrevende linet havnet i skyggen. I dag dyrkes det ikke lenger lin i Norden, bortsett fra i begrenset omfang, men linstoffer får en renessanse. Naturbevissthet har fått et godt fotfeste og stadig flere verdsetter tradisjon og linens unike egenskaper.
Hellinne består kun av lingarn, som har mange gode egenskaper. Linfiberen har ekstrem styrke og absorberingsevne. Stoffet er hurtigtørkende og smussavvisende. Hvis du søler væske på stoffet, absorberes det umiddelbart. Linhåndklær egner seg utmerket på kjøkkenet til å tørke glass og gi sølv og krystall en vakker glans. Linen føles også deilig og kjølig mot huden.
